Finansdepartementet fastsatte 1. oktober 2026 en ny forskrift som lister opp aktuelle stillinger og funksjoner i Norge som gir status som politisk eksponert person etter hvitvaskingsregelverket. Forskriften trer i kraft straks, og skal legges til grunn for etterlevelsen av hvitvaskingsloven senest fra 1. januar 2027.
Den nye forskriften innebærer at Norge nå for første gang har fått en konkret og uttømmende liste over hvilke stillinger og funksjoner som gir status som politisk eksponert person (PEP) i Norge. Dette gir rapporteringspliktige, og PEP-en selv, et presist og forutsigbart grunnlag for identifisering av PEP-er, i stedet for den til dels skjønnsmessige vurderingen som har vært nødvendig frem til nå.
Bakgrunn
Bakgrunnen for den nye forskriften er at hvitvaskingsloven § 2 (f) definerer en PEP som en person som har, eller har hatt, et viktig offentlig verv, der bestemmelsen videre angir en ikke-uttømmende liste over åtte kategorier stillinger og verv som regnes som slike viktige offentlige verv. Bestemmelsen presiserer at verv eller stillinger på «mellomnivå» eller «lavere nivå» ikke omfattes, og det overlates til Finansdepartementet å fastsette i forskrift hvilke konkrete norske stillinger og verv som omfattes av disse kategoriene.
Kategoriene som angis i § 2 (f) er dels generelt utformet og ikke knyttet til spesifiserte norske stillinger og institusjoner. Rapporteringspliktige foretak har derfor frem til nå måttet foreta noenlunde selvstendige og til dels skjønnsmessige vurderinger av lovens kategorier, eksempelvis i relasjon til hvor grensen mot «mellomnivå» går, og hvilke norske etater og foretak som faktisk faller inn under kategorier som «statlig foretak» eller «administrativt, ledende eller kontrollerende organ». Den nye forskriften konkretiserer og utfyller disse kategoriene for norske forhold ved å uttrykkelig angi de aktuelle norske stillingene, funksjonene og institusjonene direkte, slik at identifiseringsplikten blir enklere og mer forutsigbar å etterleve.
Hva forskriften regulerer
Forskriften er resultatet av en prosess der Finansdepartementet har innhentet innspill fra samtlige departementer, supplert med en offentlig høring høsten 2025. Finansdepartementet sendte 25. september 2025 på høring et høringsnotat med utkast til liste over stillinger og funksjoner som medfører PEP-status. Hjemmelen for å fastsette listen i forskrift ble innført ved en endring i hvitvaskingsloven § 2 bokstav f gjennom Prop. 74 LS (2023–2024).
PEP-listen i den nye forskriften omfatter blant annet:
- Stillinger og verv i regjeringen, Stortinget og politiske partier
- Dommere i Høyesterett og Arbeidsretten
- Høytstående stillinger i Forsvaret og embetsverket
- Utvalgte stillinger i Riksrevisjonen (riksrevisjonskollegiet og revisjonsdirektøren) og Norges Bank (hovedstyret)
- Et utvalg statlige etater, der ledelsen anses som PEP på basis av hvilke typer beslutninger etaten kan treffe
- En avgrenset krets statlige foretak og internasjonale organisasjoner i Norge, der ledelsen omfattes
Et viktig avklaringspunkt fra høringsrunden gjaldt midlertidige stillinger. Dette er løst generelt i forskriften, som legger til grunn at en person får PEP-status ved konstituering, vikariat eller lignende midlertidig oppnevnelse dersom denne varer i minst 12 måneder (en lengre grense enn departementets opprinnelige forslag om seks måneder). Videre avgrenses foretak som skal regnes som «statlig foretak» til et utvalg på seks navngitte foretak.
Forholdet til hvitvaskingsregelverket
PEP-listen i den nye forskriften utfyller og konkretiserer hvitvaskingslovens generelle definisjon for norske forhold, og skal gjøre det enklere å etterleve identifiseringsplikten i praksis.
Hvitvaskingsloven definerer også hvem som regnes som nært familiemedlem (blant annet foreldre, ektefelle, registrert partner, samboer, barn og disses ektefeller mv.) og kjent medarbeider til en PEP (blant annet fysiske personer med nær forretningsforbindelse til en PEP). Disse kategoriene omfattes av de samme forsterkede kravene som gjelder for en PEP, og den nye forskriften får således indirekte betydning også for identifiseringen av denne kretsen.
Et viktig praktisk poeng er at forskriften § 2 pålegger norske rapporteringspliktige å anse andre EØS-lands lister over stillinger og funksjoner som gir PEP-status som uttømmende angivelser av hvem som har slik status i vedkommende land. Ettersom alle EØS-stater er forpliktet til å utarbeide tilsvarende lister, legger dette til rette for at norske foretak kan identifisere utenlandske PEP-er uten selv å måtte foreta en uavhengig vurdering fra bunnen av.
Forholdet til Finanstilsynets veileder
Finanstilsynets veileder til hvitvaskingsloven (rundskriv 4/2022) har til nå gitt praktisk og viktig utpensling av hvilke norske stillinger som er omfattet av hvitvaskingslovens nevnte PEP-kategorier. Den nåværende opplistingen i veilederen av nasjonale stillinger som hittil har blitt ansett som PEP-er, erstattes av forskriften, som nå uttømmende regulerer hvilke norske stillinger og funksjoner som gir PEP-status. Veilederens øvrige retningslinjer om håndtering av PEP-er, herunder hvordan forsterkede kundetiltak skal gjennomføres i praksis og hvordan virksomheter bør innrette sine systemer for å avdekke PEP-status mv. berøres ikke av forskriften, og vil fortsatt være relevant for rapporteringspliktige.
Enkelte stillinger som tidligere ble regnet som PEP etter veilederen, omfattes ikke lenger. Dette gjelder blant annet dommere i lagmannsretten (forskriften omfatter nå kun dommere i Høyesterett og Arbeidsretten). Samtidig utvider forskriften listen betydelig sammenlignet med veilederens føringer, blant annet ved å navngi regjeringsråd og departementsråder som egen kategori, samt en lang rekke direktørstillinger i statlige etater som tidligere ikke var eksplisitt omtalt, blant annet skattedirektøren, tolldirektøren, politidirektøren, sjefen for PST og direktøren i Finanstilsynet. Det må forventes at Finanstilsynet oppdaterer veilederen i lys av den nye forskriften.
Hvilke plikter utløses av PEP-status
Når en kunde, en person som opptrer på vegne av kunden eller er gitt disposisjonsrett over en konto eller et depot, eller en reell rettighetshaver, er en PEP (eller er nært familiemedlem eller kjent medarbeider av en PEP), skal rapporteringspliktige gjennomføre forsterkede kundetiltak etter hvitvaskingsloven. Ved etablering av et slikt kundeforhold, eller når en eksisterende kunde underveis blir en PEP, innebærer dette blant annet følgende for rapporteringspliktige:
- Godkjenning fra overordnet nivå i virksomheten må innhentes før kundeforholdet etableres eller opprettholdes
- Det må gjennomføres tiltak for å fastslå opprinnelsen til kundens formue og midler
- Det skal gjennomføres forsterket løpende oppfølging av kundeforholdet så lenge PEP-status består
- Forsterkede tiltak skal opprettholdes i minst ett år etter at vedkommende har fratrådt stillingen eller vervet som utløste PEP-status.
Det er viktig å understreke at reglene skal være forebyggende, ikke stigmatiserende: Det å avvise eller avstå fra å inngå kundeforhold utelukkende fordi en person er identifisert som en PEP, er i strid med regelverket. Risikoen knyttet til PEP-status skal altså identifiseres og håndteres, ikke automatisk føre til avvisning.
Hva bør virksomheter gjøre nå
- Oppdatere interne rutiner og retningslinjer: Sørg for at virksomhetens rutiner for kundetiltak viser til den nye forskriften, og ikke bare til hvitvaskingslovens generelle PEP-definisjon
- Gjennomgå eksisterende kundeporteføljer innen 1. januar 2027: Vurder om kunder som tidligere er identifisert som PEP fortsatt faller innenfor den nye PEP-listen, og om kunder som ikke tidligere er vurdert, nå bør identifiseres som PEP
- Håndtere personer som ikke lenger skal anses som PEP: Forskriften angir at slike personer straks kan behandles som om de ikke lenger er PEP, og virksomheter bør ha rutiner for hvordan dette dokumenteres og følges opp internt
- Vurdere bruk av tilsvarende PEP-lister fra andre EØS-land: Virksomheter bør avklare om og hvordan man vil legge til grunn andre EØS-staters PEP-lister ved identifisering av utenlandske kunder, samt reflektere dette i rutineverket
- Holde styre og ledelse orientert: Siden godkjenning fra overordnet nivå er et lovkrav ved etablering av kundeforhold med en PEP, bør ansvarsfordelingen for slik godkjenning være tydelig forankret og kjent i organisasjonen
- Følge med på videre EU-utvikling: EUs nye hvitvaskingsregelverk, som skal gjelde i EU fra juli 2027, endrer definisjonen av PEP. Over tid innebærer dette at den norske PEP-listen også må revideres på nytt.
The content of this article is intended to provide a general guide to the subject matter. Specialist advice should be sought about your specific circumstances.
[View Source]
