Norway: Konserninterne renter kan påvirke mva-fradrag på fellesanskaffelser negativt

Finansdepartementet har nylig publisert en veiledende uttalelse, der de konkluderer med at konserninterne renter må anses som omsetning i relasjon til fradragsreglene for merverdiavgift. Det vil si at inntekter på konserninterne lån kan medføre at man kommer i en posisjon hvor virksomheten kun kan gjøre forholdsmessig fradrag for inngående mva på fellesanskaffelser. 

Finansdepartementet slår altså fast at renteinntekter på konserninterne utlån skal anses som en del av "virksomhetens samlede omsetning" i relasjon til regler for fradrag for inngående mva på fellesanskaffelser (anskaffelser som delvis er til bruk i avgiftspliktig virksomhet). Dette kan for mange medføre at virksomheten ikke kan ta fullt fradrag for inngående mva på fellesanskaffelser, forutsatt at de konserninterne renteinntektene medfører at mer enn 5 % av virksomhetens samlede omsetning ikke er avgiftspliktig. 

Uttalelsen vil kunne berøre en rekke konsern, alt fra store konsern som har en egen treasury-avdeling eller intern cashpool-funksjon, til mindre konsern der morselskapet har utlån til datterselskaper uten å ha noen spesifikk funksjon eller stilling knyttet til denne utlånsvirksomheten. 

Departementet anser renteinntekter som omsetning

I avgiftsmessig forstand, er omsetning definert som levering av varer og tjenester mot vederlag. Finansdepartementet uttaler at all omsetning som faller inn under denne definisjonen, også må anses som omsetning i relasjon til fradragsreglene. 

Til støtte for at konserninterne renter må anses som omsetning, viser departementet til forarbeidene til merverdiavgiftsreformen i 2001, der det i omtalen av finansielle tjenester fremgår at hele rentegodtgjørelsen er ansett å utgjøre vederlag ved en kredittytelse. 

Videre finner departementet støtte for synet sitt i symmetrihensyn. Det vil ikke foreligge fradragsrett på kostnader som kun er til bruk i aktiviteten med å tilby lån, slik at det ikke vil være naturlig å se bort fra den samme type omsetning ved beregning av fradrag på fellesanskaffelser. 

Ytterligere et argument som trekkes frem er at en ekstern kredittyter, som antas å være en alternativ finansieringskilde for konsernets datterselskaper, ikke vil ha fradrag for anskaffelser knyttet til utlån. 

Renteinntekter innad i fellesregistrering skal ikke hensyntas 

Departementet presiserer at det kun er renteinntekter fra konsernselskaper som ikke inngår i kredittyterens fellesregistrering som skal hensyntas. 

En fellesregistrering bestående av flere konsernselskaper anses som ett avgiftssubjekt. Det vil derfor være fellesregistreringens samlede virksomhet som ligger til grunn for å vurdere fradragsretten. Departementet beskriver reglene om fellesregistrering som et tilbud om merverdiavgiftsmessig organisasjonsnøytralitet, i den forstand at det ikke skal være avgjørende for avgiftsbehandlingen om en virksomhet er organisert som ett selskap eller som et konsern. 

På denne bakgrunn slår departementet fast at selskapet uttalelsen er rettet til, kan se bort fra konserninterne renteinntekter så langt fellesregistreringen rekker. De mener imidlertid at nøytralitetshensyn tilsier at konsernselskaper som ikke er fellesregistrert, i relasjon til fradragsretten bør behandles likt som selskaper som ikke er i konsern. Det er altså renteinntekter fra konsernselskaper utenfor fellesregistreringen som skal anses som del av virksomhetens samlede omsetning i relasjon til fradragsreglene. 

Gjelder ikke næringskravet?

For at det skal foreligge omsetning i avgiftsrettslig forstand, må aktiviteten normalt kunne anses å drives i næring, samt at aktiviteten må være av et visst omfang og en viss varighet. For eksempel vil et enkeltstående salg av et selskap, ikke gjøre at en virksomhet anses å drive med kjøp og salg av selskaper som en egen virksomhet. Forskjellige virksomhetsområder skal normalt vurderes separat i forhold til kravet om næringsvirksomhet. 

Kredittyter har i foreliggende sak spurt om renteinntektene vil anses som en del av virksomhetens "samlede omsetning" selv om kredittytelsen ikke inngår i finansieringsvirksomhet. Dette besvares ikke direkte. Det er imidlertid deler av uttalelsen som kan tyde på at departementet mener at renteinntektene skal anses som "omsetning" i avgiftsmessig forstand, uten at det oppstilles et krav om at omsetningen må være del av en aktivitet som kan anses å drives i næring og oppfylle de alminnelige kravene til dette. 

Dersom dette er tilfellet, vil uttalelsen kunne få konsekvenser for svært mange, samt at det reiser en helt ny rekke spørsmål både knyttet til omsetning og fradragsføring. 

Vår anbefaling

Vi anbefaler alle som har renteinntekter fra konserninterne lån å gjøre en kartlegging av om denne uttalelsen kan påvirke selskapets rett til fradrag på fellesanskaffelser.

Det er også verdt å merke seg at Finansdepartementets vurdering er gjort med grunnlag i merverdiavgiftsloven § 8-2 og merverdiavgiftsforskriften § 8-2-2, i den forstand at uttalelsen ikke er en vurdering av hva som skal anses å falle inn under unntaket for finansielle tjenester. 

The content of this article is intended to provide a general guide to the subject matter. Specialist advice should be sought about your specific circumstances.