Lagmannsretten avsa 26. november 2020 dom i saken mellom Finansdepartementet og Skatteklagenemnda. Skatteklagenemndas anke forkastes, noe som vil si at tingrettens dom om å nekte fradrag for mva på transaksjonskostnader knyttet til salg av næringseiendom blir stående. Dommen er ikke rettskraftig og kan bli anket til Høyesterett.
Vi har tidligere skrevet om den noe spesielle situasjonen der staten v/Finansdepartementet har saksøkt Staten v/Skatteklagenemnda for å få omgjort fem saker der Skatteklagenemnda har innvilget mva-fradrag for transaksjonskostnader knyttet til salg av næringseiendom. En av eiendommene var brukt som hovedkontor for selskapets avgiftspliktige virksomhet. Denne ble solgt og tomten hadde også et stort utbyggingspotensial. De øvrige fire sakene gjelder næringseiendom som har vært benyttet i utleievirksomhet og hvor utleier har vært frivillig registrert for mva.
Tingretten kom i sin avgjørelse til at de fem vedtakene er ugyldige og at det derfor ikke foreligger rett til fradrag for inngående mva. Lagmannsretten er enig i tingrettens avgjørelse og forkaster derfor Skatteklagenemndas anke.
Lagmannsretten anser frigivelse av likviditet som transaksjonenes målsetting
Utgangspunktet er at det ikke foreligger fradragsrett for inngående mva på anskaffelser til bruk i virksomhet som er unntatt for mva. Salg av eiendom er unntatt, slik at selve salget av eiendommene i de fem sakene ikke utløste utgående mva. Spørsmålet lagmannsretten har tatt stilling til er derfor om det likevel kan være rett til fradrag fordi anskaffelsene gjort i forbindelse med salgene er til bruk i den mva-registrerte virksomheten.
Når det gjelder saken der virksomheten solgte hovedkontoret og tilhørende tomt, mener lagmannsretten at formålet med eiendomssalget først og fremst måtte anses å være bedriftsøkonomisk motivert. Formålet med salget anses altså å ha vært å realisere verdiene som lå i eiendommen. Retten mener derfor at selve salget av eiendommen ikke er relevant for den avgiftspliktige virksomheten utover å frigjøre likviditet.
Når det gjelder de fire øvrige sakene, var det slik at salg av eiendommene skjedde i forbindelse med at selskapene avviklet sin utleievirksomhet. Tingretten mente derfor at formålet med å anskaffe bistand til salg av eiendommene ikke var å videreføre den avgiftspliktige utleievirksomheten. Lagmannsretten slutter seg til denne vurderingen og finner at den frigivelsen av likviditet som transaksjonene medførte utgjorde en selvstendig målsetting for selskapene. Transaksjonene kunne derfor ikke betraktes som ledd i den avgiftspliktige utleievirksomheten.
Hva med forholdet til fradragsretten for avviklingskostnader?
Ved opphør av et avgiftssubjekts ordinære omsetningsvirksomhet, foreligger det praksis for at avviklingskostnadene anses som å være til bruk i den avgiftspliktige virksomheten og at inngående mva dermed er fradragsberettiget. Tilsvarende vil et konkursbo ha rett og plikt til å mva-registrere seg dersom virksomheten før konkursåpningen drev avgiftspliktig virksomhet. Boet vil dermed kunne fradragsføre inngående mva på kostnader som påløper til avviklingen av selskapet inntil boet er avsluttet.
Vi kan ikke se at det er noen åpenbare forskjeller mellom slike tilfeller og de omtvistede sakene hvor virksomhetene skulle avslutte sin utleievirksomhet. Det er derfor overraskende at dette ikke ser ut til å være problematisert i dommen.
Fremdeles et lite håp om et annet utfall?
Det er viktig å merke seg at dommen er ikke rettskraftig. Det kan tenkes at saken ankes for å få en avgjørelse fra Høyesterett. Status frem til en eventuell Høyesterettsavgjørelse er imidlertid at det vil være vanskelig å få aksept for mva-fradrag for transaksjonskostnader ved salg av næringseiendom, selv om eiendommen har vært til bruk i avgiftspliktig virksomhet.
Siden dette er et viktig avgiftsspørsmål hvor det er av stor betydning for de næringsdrivende med forutberegnelighet, håper vi at saken blir anket og slippes inn for Høyesterett. Uansett vil det fremdeles måtte gjøres en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle, da vurderingstemaet fremdeles er om kostnadene er til bruk i den avgiftspliktige virksomheten.
The content of this article is intended to provide a general guide to the subject matter. Specialist advice should be sought about your specific circumstances.
